Sgurgar og Burgar ble banket og slått,
Da de kom til seg selv var han alt gått.
Sgengar hadde banket dem gule og blå,
Han skulle ha igjen før det var fred å få.
De la en plan så listig og slu,
Han skulle kverkes, men ikke nu.
De fikset og mikset til langt på natt,
Nå trengte de bare en fin flott hatt.
Åtet ble lagt ut midt på en vei,
De satt og ventet til langt på lei.
Sgengar gikk bortover glad og fornøyd,
Der lå det en hatt, den måtte han ha prøvd.
Han tok den på seg, den passet så fint.
Men av gikk den ikke, den var jo limt!
Han hylte og skrek i vilt raseri,
Han snublet inn i et bjørnehi!
Bjørnen ble sinna og banket og slo.
Sgogar fikk så vond at han kunne tenke seg å ha vært på do.
Han løp med halen mellom bena hjem,
Aldri om han noen gang ville ut igjen.